Feiring skog- og landarbeiderforening avd. 550.
Hovedtrekk fra situasjonen for arbeidsfolk i skogen 1927 -1935.
Innledningsvis bør vi prøve å sette oss inn i vilkårene til arbeidsfolket i skauen og i jordbruket for snaut 100 år siden.
Perioden fra ca.1925 og fram til 1935 er svært viktig for arbeidsfolkets kamp for sine rettigheter her i innlandet. En periode i arbeiderbevegelsen jeg oppfordrer alle av oss til å sette oss inn i, fordi den kunnskapen gir en god forståelse av sosialdemokratiet.
Jeg vil belyse hvordan arbeidsforholdene var i denne tiden ved å gi fortelle litt fra to av arbeidskonfliktene som gikk for seg.
Julussakonflikten
Julussakonflikten var en konflikt om fløytinga av tømmer i elva Julussa, en sideelv til Renaelva i Åmot kommune. Konflikten starta i maidagene i 1927.
I området var det et fløyterlag på vel 100 mann som var organiserte, men disse fikk ikke anbudet. Det gikk til de ikke-organiserte som bestod bl.a. av sønner til skogeierne, skogforvaltere og noen skogeiere, de fleste uten erfaring fra fløytinga. De organiserte fløyterne prøvde å forhindre at fløytinga ble utført.
Skogeierne fikk hjelp fra lensmann, statspolitiet, et gardekompani, ja, til og med hunder ble brukt. Der i blant hundene Sobb og Varg som var brukt til å arrestere lensmannsmoderen i 1926. Dette var spesielt nedverdigende.
Det ble sagt at det var fire væpnede vakter per hver fløyter. På den måten fikk streikebryterne gjennomført fløytinga.
To av arbeidernes tillitsvalgte ble arrestert.
Arbeiderpartiet brakte saken inn i Stortinget og ba om at regjeringa måtte beklage framgangsmåten, men ble nedstemt av de borgerlige partiene som hadde flertall. Statsminister på den tida var Ivar Lykke fra Høyre.
Men resultatet av denne konflikten var at den 27. august 1927 ble Norsk skog- og landarbeiderforbund danna. Etter en tid ble de et forbund i LO med over 30 000 medlemmer på det meste.
Randsfjordkonflikten
Randsfjordkonflikten var en konflikt med skogeierne. Den starta i 1929 og holdt på fram til i 1936. Denne konflikten regnes som en av de hardeste og lengste i hele mellomkrigstida.
Her var det også fløyterne i Etna/Dokka vassdraget som starta kampen om organisasjons- og forhandlingsrett. Også her ble statspoliti brukt og tillitsvalgte arrestert.
Konflikten utvidet seg til store deler av Østlandet og i Drammensvassdraget stoppet treforedlingsfabrikkene opp. Etter flere år ble konflikten behandla i noe som ble kalt boikottdomstolen. Denne ble oppretta i 1933, men lagt ned i 1947.
Her fikk Norske skog og landarbeiderforebund medhold i at de hadde rett til organisasjons- og forhandlingsrett. Retten vedtok dette med 4 mot 1 stemme. Motstemmen var Rolf Stranger, senere ordfører for Høyre i Oslo.
Advokat for skogarbeiderne var ingen ringere enn Trygve Lie.
I de første årene av 1930-tallet var Peder Kolstad og Jens Hundseid statsministre fra Bondepartiet, med Vidkund Quisling som forsvarsminister.
Jeg fant en setning i Nationen, statsmaktas organ, fra 1931, hvor arbeiderne i Randsfjordkonflikten ble beskrevet: Disse skogsarbeidere som krever organisasjons- og forhandlingsrett er forrædre og annenrangs borgere. Dette kunne altså hovedorganet til regjeringa skrive om arbeidsfolket.
Begge disse konflikten er eksempler på kampen om organisasjons- og forhandlingsrett med tariffavtale.
Resultatet var at fra 1936 hadde Norsk skog og landarbeiderforbund vunnet fram med rett til organisering og forhandlingsrett med tariffavtale.
Feiring, 1936
Auksjonering
På slutten av femtitallet hadde jeg noen år en form for sommerjobb sammen med tømmerhogger Gunnar Årnes. Han fortalte meg da at på begynnelsen av 1930-årene var det vanlig at tømmerhogginga i Feiring vart lagt ut på anbud. De møtte opp på «Kommun» og ledelsen i skogeierlaget (Skogeierne hadde allerede i 1913 organisert seg i Feiring skogeierlag) stod for «akusjoneringa» av tømmerhogginga og tømmerkjøringa for neste driftssesong.
Arbeidsledigheta var ca. 25-30 %, så tømmerhoggera bau ned prisen. Gunnar fortalte at det hendte at prisen på å hogge 1,0 kubikk kom ned i 1 krone.
Til sammenlikning, her er ei liste over hva enkelte matvarer kostet i 1935 i forhold til gjennomsnittspris per kubikk:
Gjennomsnitt pr. kubikk ca. kr. 1,55
1 kg kaffe ca. kr. 3,00
1 kg flesk ca. kr. 1,60
1 brød ca. kr. 0,40
1 kg sukker ca. kr. 0,65
Stiftelse av fagforeninga
1. februar 1936 inviterte Feiring Arbeiderparti til stiftelse av Feiring skog- og landarbeiderforening. Daværende leder av Feiring Arbeiderparti, Alfred Bækkedal (1879 - 1945), ledet møtet. Leder i Eidsvoll skog- og landarbeiderforening, Martin Johansen, holdt innledningen.
Den kvelden ble Feiring skog- og landarbeiderforening avd. 550 stifta og det tegnet seg 14 medlemmer. Styret var:
Hjalmar Sandviken (1896 - 1965), leder
Dagfinn Bjørnstad (1912- 1960)
Karl Ekornholmen (Pr. i dag har jeg ikke dokumentasjon på hvem av to Karl Ekornholmen dette er. Mest sannsynlig er det han som senere tok navnet Karl Melgård, 1913-1994)
Harald Skålerud (1907- 1979)
Valgforedrag av Trygve Lie
27. september 1936 holder Trygve Lie valgforedrag på Fløygir. Etterpå var det dans med musikk av Trygve Moen fra Hurdal, inngang kr 1,-
Det første årsmøtet
Det første årsmøtet ble holdt januar 1937, da hadde foreninga 48 medlemmer.
Konflikt
I september 1937 krevde Feiring skog- og landarbeiderforening at ordning med anbud skulle opphøre og at det skulle inngås en overenskomst om lønn for hogging av tømmer. Det ble holdt to forhandlingsmøter om tariff. Skogeierne nektet å skrive under på noen overenskomst. Dermed sa tømmerhoggerne opp med virkning fra 15. november.
Skogeierne kommer så med et forslag til løsning som blir forkasta av fagforeninga og dermed var det konflikt fra 15.11.1937.
I begynnelsen av desember kommer 15 skogeiere til styret i fagforeningen med et nytt forslag til overenskomst. Etter noen justeringer blir det nye forslaget godtatt. 7 andre skogeiere slutter seg til den inngått avtalen, slik at 22 skogeiere kommer i gang med tømmerdriften ved juletider, men fremdeles var det 30 skogeiere som ikke skriver under.
Men legg merke til at skogeierne er splittet.
Ved årsmøtet 23. januar 1938 har medlemstallet økt til 100 (folketallet i Feiring var da ca. 1080 personer). Det er altså en formidabel økning fra de 14 første medlemmene i februar 1936.
De 30 siste skogeierne aksepterer den inngåtte avtalen utpå våren 1938.
Både Eidsvoll og Hurdal skog- og landarbeiderforeninger støttet «feringene» økonomisk under konflikten.
Fagforeninga ble under konflikten ledet av dette styret:
Hjalmar Sandviken
Karl Ekornholmen
Arve Bamrud
Gudbrand Stefferud
Ole Oppegård
Bjarne Melby
Feiring skog og landarbeiderforening hadde bestått utfordringen og seiret i kampen for å få organisasjon og forhandlingsrett og tariffavtale.
Vi kan minnes disse personene med stolthet og at vi fortsatt må stå opp for disse rettighetene som ble kjempet fram.
Leif Melby, Feiring 1. mai 2016
Kilder:
Eidsvoll Arbeiderblad årgangene 1936 -1938.
Feiring Bygdebok
Paul Tage Halberg: Den stolte sliter.
Lasse Trædal: Skaufolk Frå øks til hogstmaskin