Hvor er alle helter hen?

HVOR ER ALLE HELTER HEN?

I disse dager skulle jeg gjerne ha benyttet et hjelpemiddel og «ringt en venn» og spurt om råd angående humanitet og flyktningkrise.

Jeg skulle så gjerne ha slått på tråden til Fridtjof Nansen og Trygve Lie og spurt dem om bistand angående humanitære utfordringer. Førstnevnte hjalp flere millioner mennesker i starten av 1920-tallet i en tid da 35 millioner var truet av hungersnød i Sovjet-Russland. Nansen var også høykommissær for flyktninger i samme tidsrom da 2 millioner russere var på flukt over hele verden etter 1. verdenskrig. Nansen greide også å få til det internasjonalt anerkjente «Nansenpasset» for statsløse mennesker på flukt. For dette arbeidet ble han tildelt Nobels fredspris.

Trygve Lie, tidligere utenriksminister og justisminister, ble FNs første generalsekretær i 1946 og ledet samarbeidet for fred og sikkerhet i verden med stø kurs i sju år etter at tidenes verste skrekk-kabinett i europeisk historie var slutt.

Hvis det er noen jeg virkelig har trua på at hadde greid å bidra til å løse flyktningkrisa i dagens Europa, så er det de to karene der. Hva hadde de tenkt og hva hadde de gjort hvis de skulle gi oss råd i dag?

Både verdenssamfunnet og verdens utfordringer endrer seg, men har samtidig likhetstrekk med hendelser som har skjedd før. Kanskje vi bør ta en titt på gamle helter, se på hva de fikk til og hva de gjorde for samtida og framtida på en gang? For noen har gått før oss og satt spor. Store fotefar som vi kan være stolte av.

Det er på tide å børste støvet av gamle helter. Fordi vi trenger dem. Vi trenger dem som forbilder for oss i dag fordi de beviste at det umulige var mulig. Både når det gjaldt humanitet og internasjonalt samarbeid.

Hva har vi fått til i dag som våre etterkommere kan se på med stolthet i framtida? Det er i alle fall ikke at vi har en utnevnt statsråd som oppfører seg som propagandaminister mot humanitet og medmenneskelighet.