Rasismens ansikt

RASIMENS ANSIKT
Det starter rundt middagsbordet. Mor og far liker ikke naboene. Det er en familie på fire fra Syria. «De er snyltere på den norske stats bekostning», sier far mens han spiser seg mett på søndagsmiddag. «De kommer til å ta jobbene våre, overfalle kvinnene våre og prøve å gjøre oss til muslimer. Snart hører vi bønnerop hver morgen fra moskeer over hele landet!
Hvordan skal det gå med Norge!? Per og Lise, dere kommer til å få fremtiden ødelagt på grunn av disse snylterne som infiltrerer landet vårt og skaper terrororganisasjoner».
«Hvordan skal ungene våre få den utdanningen som de fortjener», snufser mor som er redd hun skal miste jobben nå som bedriften har signalisert at oppsigelser står for tur. Det er høyere arbeidsledighet enn på flere tiår i Norge og syriske flyktninger banker på Velferdsstatens dør.
Mor og far kjenner ingen innvandrere, asylsøkere eller flyktninger, men de vet at de er snyltere, muslimer og terrorister. Det er slik det starter hver gang. Det dømmes på forhånd.
Hver gang nedgangstider og økende arbeidsledighet er hverdagen i et land, hver gang er det befriende å finne noen som kan være syndebukk, som vi kan ta ut frustrasjonen på, for det må være NOENS skyld!?!! Og hvis det ikke er våre egne sin feil, så er de de andre!!De som ikke hører til her og som vi ikke vil ha her! For nå er det «vi» og «dem» og ikke et «oss» som gjelder!!
Dette er velkjente mekanismer som popper opp som paddehatter igjen og igjen ...
Det begynte å ulme i 30-årenes Europa. De intellektuelle ropte «varsku her!!» i sine bøker, tidsskrifter og i pressen og de fikk sannelig rett, men for få hørte godt nok etter…
1. september 1939 var tysk invasjon av Polen ett faktum og resten av historien kjenner de fleste av oss, men gjenkjenner vi mekanismene før de får så alvorlige konsekvenser?
For det starter rundt noens middagsbord, og holdningen sprer seg fra voksne til barn, fra generasjon til generasjon til arvesynden er et faktum og det verste er at dette er menneskelig..
Det er et normalt og menneskelig trekk å føle redsel og frykt for det ukjente, men det kan føre til fatale konsekvenser for et demokratisk land og medmennesker verden over. Frykt har en tendens til å gå ut over uskyldige. Det er sivilbefolkningen som dør som fluer!
Det er i krisetid at demokratiet får prøvd seg og vi får se om verdiene våre holder mål eller ei. Det er i flyktningekrisetid i Europa og i asylpolitisk strid i Norge at vi får se hvem vi er og hva vi står for, hva slags samfunn vi vil ha og hvordan vi vil at ungene våre skal behandle naboen sine unger i dag og i morgendagens Norge. For Norge er for lengst et flerkulturelt samfunn med mennesker fra hele verden og takk skjebnen for mangfoldet!
Stortingspolitikere og statsråder er i stor grad rollemodeller for folk flest og ikke minst for dagens unge. Som folkevalgte har de et samfunnsansvar knyttet til holdningene de fremmer og ønsker å skape hos befolkningen.
Så Sylvi Listhaug, du er i ferd med å gi rasismen et ansikt når du sprer frykt for fremmede i retorikken din, når du sier du er bekymret for dine barns fremtid og velferdsstatens fall. Jeg skulle ønske du var mindre redd slik at ungene dine ikke ender opp med å bli like redde som du er.
Inger Elin Dønnum Bjørnstad
Mor, lærer og medlem av Feiring Arbeiderlag