Regjeringens etterutdanningspolitikk for lærere kan gi flere ufaglærte lærere i klasserommet

Jeg leser at 5050 lærere kan få tilbud om videreutdanning studieåret 2016-2017. Søknadsfrist for lærerne er 1. mars og innen 15. mars må skoleeier ha sendt inn prioritert liste for sin kommune. Svaret på hvem som kommer med, er ikke klart før i slutten av april.

Søkerne kan velge mellom to finansieringsordninger. Lærer kan frigjøres fra sine ordinære arbeidsoppgaver i 40 % (vikarordning), eller søke om stipend og få inntil kr 100 000 for å ta inntil 30 studiepoeng. I siste finansieringsordning står lærer i full jobb parallelt med å være student.

Regjeringens krav til å undervise i norsk, engelsk og matematikk er 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Det er selvsagt positivt med etterutdanning for lærere og at ufaglærte lærere kan bygge opp studiekompetanse i fag over ett til to år.

Som tidligere skoleleder ser jeg utfordringer med disse ordningene, særlig med ordningen der lærerne kan søke om 40 % frikjøp. I og med at svar ikke foreligger før i månedsskiftet april/mai, vil hovedtilsetting etter første gangs utlysning allerede være foretatt i skolen. Sannsynligheten for å få tak i faglærte lærere på dette tidspunktet vil være meget redusert. Stillingene vil også være midlertidige, noe som gjør dem enda mindre attraktive. Sånn sett kan etterutdanning med vikarordning bety flere ufaglærte lærere inn i skolen.

Videre vil dette forsinke skoleledelsens arbeid med planlegging for neste skoleår, noe som i seg selv er forstyrrende og frustrerende for både ledelse og lærere

Jeg ser også en fare for stor slitasje, som kan gi sykefravær, med den kombinasjon av full jobb og studier som stipendordningen legger opp til. Å ta 30 studiepoeng tilsvarer 50% studiearbeid. Det kan også gi feil signal til omverdenen om arbeidsmengde i en full jobb som lærer, når sentrale myndigheter legger opp til full jobb og studier.

Etterutdanning av lærere vil resultere i økte lærerlønninger. Det er kommunen som betaler disse lønningene, og avhengig av ressurstildeling til skolene, kan noen skoler måtte kutte lærerstillinger for å ha råd til de dyrere lærerne. Dermed kan antall elever pr. lærer øke.

Regjeringens etterutdanning av lærere er individbasert. De elevene som får den læreren som har fått etterutdanning vil ha glede av lærerens nye kompetanse, og vil kanskje lære mer. Likevel, forskning viser at de skoler som skaper mest og best læring, kjennetegnes ved hele lærerkollegiets evne til å samarbeide og skape det gode miljø for læring. Forskningen viser at elevene lærer best på skoler som er kollektivt orienterte og kan beskrives som lærende (Irgens 2014, Roald 2014, Robinson 2014).

Under den rødgrønne regjering ble det satset på nettopp det å heve kompetansen på hele skoler, jamfør Ungdomstrinn i utvikling. Det er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn fikk tilbud om å delta.

Planen til den rødgrønne regjeringen var å videreføre et liknende prosjekt på barnetrinnet.

Nå planlegges det derimot for å bruke svært mye penger på en individbasert etterutdanning. Dette samsvarer ikke med det forskningen viser om hvordan skolene kan bygges opp som lærende organisasjoner.

Jeg mener at ordningene rundt den individbaserte etterutdanningen som den blåblå regjeringen fører må justeres og at det fremdeles må avsettes midler til de prosjektene som fremmer skolene som lærende organisasjoner.

Leif Melby

Pensjonert skoleleder

Henvisning til referert forskning:

Irgens, E.J., 2014: Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller(red.) Profesjonsrettet pedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. Oslo

Roald,K., 2014: Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget.